home no
Hvor kan jeg kjøpe?

Barberingens historie – fra menneskelig stolthet til religiøs ydmykelse


Hårfjerningens historie fører oss tilbake til steinalderen. Neandertalerne fjernet hår ved hjelp av epilering for å få plass til en slags tatoveringer. Rundt 30.000 f.Kr. ble den første engangshøvelen funnet opp. “Flinten” var en skarp gjenstand som gjorde jobben, men som raskt ble sløv. Den ble brukt til å lage rifter i huden. Disse riftene ble behandlet med pigmentstoffer. På denne måten oppstod det tatoveringer. De første illustrasjonene av skjeggløse menn finner vi i de første egyptiske dynastienes tidsrom. For egypterne var glattbarbering av hele kroppen et ledd i en overopptatthet av hygiene og et tegn på skjønnhet, ungdommelighet, renhet og status.

Både hos menn og kvinner, samt hos barn, ble hodet glattbarbert. De brukte en slags parykk for å beskytte seg mot sola eller som en motetrend. Det fantes knapt nok såpe for å beskytte seg mot hodelus, infeksjoner eller sykdommer i varmen. Derfor var det mye enklere og langt mer hygienisk å kvitte seg med hårene så ofte og så mye som mulig. Også beina og underlivet ble glattbarbert av samme grunn. Barberbladene som ble brukt på den tiden var laget av gull. Etter barberingen ble huden pleiet med velduftende oljer for å balsamere, parfymere, stelle og beskytte den.

I 1985 designet Camp Gillette engangshøvelen
Alexander den Store barberte bort skjegget og startet dermed en ny trend i Hellas
Dalai Lama barberer bort både skjegg og hår
I 1985 designet Camp Gillette engangshøvelen Alexander den Store barberte bort skjegget og startet dermed en ny trend i Hellas Dalai Lama barberer bort både skjegg og hår

Opp gjennom historien har skjeggvekst eller ikke, eller skjeggets utforming, hatt ulike sosiale og kulturelle betydninger. Skjeggvekst ble verdsatt på ulike måter i ulike kulturer og tidsepoker. Skjeggets betydning gjorde (og gjør) at det i mange tilfeller absolutt ikke er et fritt valg om og hvordan man vokste skjegg. Det å barbere bort skjegget til en beseiret fiende kunne i visse religioner være veldig ydmykende. Hos romerne ble barbering imidlertid oppfattet som et symbol på ungdommelighet. Hos frankerne og germanerne var det vanlig å barbere bort skjegget og håret til en beseiret konge eller prins. Barberingen medførte skam og ydmykelse. Hos makedonerne var skjegget et symbol på visdom. Skjegget var forbeholdt filosofer og kloke, gamle menn.

I senmiddelalderen falt skjegget i unåde i Europa, og det var kun jurister og gamle menn som gikk med skjegg. Aleksander den store fremmet barberingen for å unngå at fienden kunne få tak i skjegget under en kamp. I dag er skjegget blitt en motetrend i Europa. Å trimme skjegget i en bestemt form, eller barbering og vedlikehold av intime områder har blitt en del av vår daglige hygiene, pleie og komfort.

Barberingens historie – fra menneskelig stolthet til religiøs ydmykelse